|
Framveksten av tettstedet Tangen "side 3 av 4" 1900-tallet Det var store framskritt som ble gjort i industrialiseringens tegn rund forrige hundreårsskifte. Med beliggenheten ved Viksfossen, fikk Tangen elektisitet allrede i 1902. Anlegget ble utvidet i 1918, og Viksfossen ble oppdemt. På samme tid ble brenneridriften utvidet, og hele det lokale jordbruket ble nå lagt om med vekt på potetproduksjon. Tangen fikk meieri i 1890. I stasjonsbyen Tangen var det dessuten landhandel, bakeri, gjestgiveri, smie og verksteder. Veksten som fulgte i industrialiserings kjølvann, kan leses direkte i bygningsmasse på Tangen. Tangen var på denne tida sterkt preget av den sosiale skillene i bygda. De skarpe klasseforskjellene mellom storbønder og husmenn og mellom funksjonærer og industriarbeidere skapte to ulike kulturer med ulike møteplasser og omgangsformer. Mens bøndene møttes på "Børsen", møttes arbeiderne på Folkets hus og i bedehuset. Med bakgrunn i det todelte klassesamfunnet vokste det fram en unik organisasjonskultur på Tangen, med idrettslag, kor, arbeiderforening, osv. Tangensokning og tidligere statsminister for Arbeiderpartiet, Odvar Nordli arbeidet i sin tid på brenneriet på Tangen, og med sin bakgrunn fra lokalt organisajonsarbeid var han en typisk representant for denne arbeiderkulturen på Hedemarken.
|
|
Åasgård
Tangen sommer 2006