|
Framveksten av tettstedet Tangen "side 2 av 4" Gården Tangen som har gitt navnet til tettstedet, var opprinnelig en større husmannsplass under gården Hov, som ble skilt ut som egen gård i 1770. Gården lå på sørsida av Viksfossen i skåningen ned mot vika. 1800-tallet er også husmannsvesenets tidsepoke. Siste halvdel av hundreåret var preget av fattigdom, folketrengsel og utvandring til Amerika. Mange tangensokninger forlot gamlelandet med håp om en bedre framtid i det nye landet i vest. Denne emigrasjonen er sterkt skildret i forfattterskapet til Tangens egen forfatterinne, Ingeborg Refling Hagen. I 1875 var det over 20 husmannsplasser som hørte til storgården på Tangen. Vik og Hov hadde 5-6 husmannsplasser hver. Gården Tangen ble nå skole og klokkergård, og på gårdens grunn ble kirka oppført i 1861 etter tegninger fra den kjente arkitekten C.H. Grosch.
Komunikasjonssystemet ble også bygd ut på 1800- tallet med dampskipstrafikk på Mjøsa fra 1840 og jernbane fra 1880. Mellom kirka, brenneriet og jernbannen vokste stasjonsbyen fram. Samtidig var det stadig vekst i virksomhetene ved Viksfossen. Kunsten å brenne brennvin er gammel på Hedemarken, og brenneriet var i sin tid den mest betydningsfulle industri på Tangen. Allerede i 1848 ble det drevet et større brenneri på Vik. Virksomhet ble seinere betydelig utvidet. |
|
Vik
vinter 2008