|
Framveksten av tettstedet Tangen "side 1 av 4" Det er funnet spor etter bosetting på Tangen fra helt tilbake til yngere steinalder, og den gode jordbruksjorda ved Mjøsa har nok vært dyrket helt siden før bronsealderen. Mye av Tangens historie fra eldere tider knytter seg til storgårder som Hov, Vik, Saksrud, og Korsødegården. Som navnet tilsier har Hov vært samlingssted for gudedyrking i hedensk tid. Seinere har det også stått en kirke der. Tettstedet Tangen vokste fram fordi det hadde ressurser som omlandet manglet. Fossekraften fra Viksfossen har vært utnyttet så lenge vasshjulet har vært kjent, og dannet grunnlag for framveksten av tettstedet. Fra 1500-tallet var det kvernhus her, og seinere kom det sagbruk på samme sted. På 1600-tallet var det et jernverk på Vik. Malmen ble fraktet helt fra Hurdal, og masovnene ble drevet med vasskraft fra Viksfossen. Jernverket trengte imidlertid store mengder kull, og driften gikk så sterkt ut over skogene rundt Tangen at verket etter hvert ble nedlagt. 1819 var Tangen allrede et lite tettsted med en konsentrasjon av virksomheter langs Vikselva. Her var det brenneri, og flere kvernhus og sagbruk. Ellers gikk skillet mellom den "Østerdahlske" og den "Trondiemske kongevei" rett nord Korsødegården. Den Østerdalske kongeveien passerte gjennom tunet på Hov. |
|
|
